-
1 belt
belt 1. noun1) (a long (narrow) piece of leather, cloth etc worn round the waist: a trouser-belt; He tightened his belt.) belte, livreim2) (a similar object used to set wheels in motion: the belt of a vacuum-cleaner.) (driv)reim, belte3) (a zone of country etc: a belt of trees; an industrial belt.) belte, sone2. verb1) (to fasten with a belt: He belted his trousers on.) spenne på, feste med belte2) (to strike (with or without a belt): He belted the disobedient dog.) denge, slå med belte•- beltedbelte--------reimIsubst. \/belt\/1) belte, magebelte, livrem2) ( mekanikk) belte, (driv)rem, bånd3) ( dekorasjon) belte, bånd, bred stripe4) kraftig slag, slag med belte, slag med rem5) ( geografi) belte, sone, distrikt6) ( militærvesen) patronbelte7) ( militærvesen) armeringsplater rundt et krigsskipa belt round the ear en ørefikhit below the belt slå under beltestedet ( overført) angripe på ureal måteunder one's belt i magenIIverb \/belt\/1) utstyre(s) med belte, feste(s) med belte2) pryle (med rem)3) slå hardt4) ( slang) løpe fort, styrte5) (slang, amer.) helle i seg, drikke (for mye)6) ( historisk) omgjordebelt along suse avstedbelted cruiser armert panserkrysserbelt out something ( hverdagslig) belje, forklaring: synge\/spille noe høyt og bråketebelt together bunte sammentighten one's belt ( overført) stramme inn livremmen, bruke mindre penger
Перевод: с английского на все языки
со всех языков на английский- Со всех языков на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
